Diners Club

Diners Club er godt kjent både her til lands og i den store verden. Dette internasjonale kortselskapet har utstedt over 6.5 millioner kredittkort verden over. Det er den amerikanske banken Discover Financial Services som eier Diner Club. I Norge er det svenske SEB Kort AB som har franchiserettighetene til kortet.

Diners Club Privatkort

Et mer klassisk betalings – og kredittkort finner du ikke i følge http://www.kredittkortrangering.com/, men samtidig skiller kortet seg ut på måten kredittgrensen settes – her er ingen kredittgrense. Du kan bruke så mye du ønsker, men Diners setter pris på forvarsel om beløpene kommer opp mot kr 50 000. Pengene må betales tilbake når fakturaen kommer, men det er muligheter for å søke om delbetaling. Det er 45 dagers rentefritak på benyttet kreditt. Inkludert i kortet kommer det en reise – og avbestillingsforsikring, som også dekker familiemedlemmer. Har du et Diners Club Privatkort har du også tilgang til en rekke tilleggsprodukter, rabatter og tilbud

Muligheter for et bredt utvalg tilleggstjenester

Diners Club Privatkort gir deg tilgang til en rekke nyttige tilleggstjenester. Det er blant annet mulig å knytte ekstra forsikringer opp til ditt kredittkort. Ta en titt på for eksempel ID – forsikringen. En rimelig forsikring sett i forhold til hva misbruk av identiteten din kan koste over tid. Vil du omgå lange helsekøer kan du bestille Diner Clubs helseforsikring, som utstedes i samarbeid med Codan Forsikring. I tillegg til dette vil du som Diner Club – medlem knyttes opp til GlobeCard Gold. Som kan tilby over 30 millioner bruksmuligheter. Du finner full oversikt over mulighetene du får via GlobeCard Gold på Diner Clubs hjemmeside.

Mange tilbud og fordeler med Diner Club

Gjennom Diners Club kredittkort har du tilgang til flotte tilbud både innen – og utenlands. På hjemmesiden til Diners finner man en fin oversikt over alle tilbud internasjonalt (Diner Club Privileges). Legg inn i søkefeltene hvor du skal reise og hvilke tilbud du ser etter, og deretter får du opp det som stemmer med søket ditt. Andre rabattordninger er for eksempel leiebil. Det er opptil 15% rabatt hos AVIS og Budget både i Norge og andre land. Mulighetene er altså mange og Diners holder oversikten oppdatert til enhver tid. Husk at alle rabatter krever at du betaler med Diners – kortet ditt.

Kostnadene ved bruk av kredittkortet

Diners Club har ikke gebyrer på varekjøp eller årsgebyr. Kontantuttak i minibank eller over skranke vil koste litt ekstra. Da vil du belastes for et gebyr på 4% av uttaksbeløpet. Husk også på at rentefritaket på 45 dager ikke gjelder ved kontantuttak. Vær oppmerksom på at all bruk av kredittkort i utlandet vil gi et valutapåslag på 2%. En del av tilleggstjenestene og medlemsfordelene koster noe ekstra. Vil du for eksempel benytte en flylounge koster det deg kr 125,-, og helseforsikringen koster deg kr 219,- (voksne). Ønsker du å benytte muligheten til delbetaling vil rentekostnader komme i tillegg. Diners eget renteeksempel viser en effektiv årsrente mellom 22,96% og 34,78 % for kr 15 000 i benyttet kreditt.

Full oversikt med Diners Club Privat

Hver måned vil du få tilsendt en faktura fra Diners Club. Fakturaen vil inneholde alle opplysninger om ditt kredittkort. Her finner du hvor mye kreditt du har brukt, eventuelle rentekostnader, pris for eventuelle tilleggstjenester, gebyrer og forfallsdato. Velger du å benytte e- faktura får du den sendt direkte til banken din, og en informasjonsmail til din e-postadresse. Papirfakturaer vil komme i posten. Du kan også bruke tjenesten «mitt kort» for å gå inn å sjekke opplysninger eller bruk av kortet. Er du på farten har Diner Club en egen App, som også kan benyttes for å søke etter Diners tilbud rundt i verden.

Se også dette innlegget om cashback på kredittkort.

De mest vanlige vilkår for forbrukslån

I 2017 er det enklere enn noen gang tidligere å låne penger – med en datamaskin, en smarttelefon eller ett nettbrett så er du bare noen få knappetrykk unna et forbrukslån. Det er ikke nødvendig å lese seg opp på detaljene for å finne ut hvordan disse lånene fungerer, man søker simpelthen på bakgrunn av sin egen likning og får deretter et lån tilbydd med utgangspunkt i dette. Men uansett kan det være nokså lurt å sette seg inn i hvordan et forbrukslån fungerer, og hva som er de mest vanlige vilkårene for slike lån.

Slik er renten «vanligvis» for forbrukslån

Når man sammenligner priser og kostnader på lån, så er det viktig å skille mellom de ulike begrepene som oppgis. Man vil nemlig havne borti både «nominell rente» så vel som «effektiv rente» – men hvilken er den gjeldende? For å forstå hvilken rente man bør sammenligne må man vite hva som skiller de to begrepene. Den nominelle renten er den renten som banken krever for at de skal låne deg penger. Enkelt forklart betyr dette den prosenten av lånet ditt som de ønsker å «tjene» på deg som kunde. Denne renten inneholder dog ikke andre kostnader ved lånet, som for eksempel etableringsgebyr og termingebyr. Begge de overnevnte gebyrene vil utgjøre store totalkostnader på lånet, og følgelig er det viktig at de tas med i beregningen.

Den effektive renten gjør nettopp dette – altså tar den for seg nominell rente plusset på med alle andre kostnader ved lånet. Derfor er det denne prosenten du bør forholde deg til når du sammenligner priser på norske forbrukslån. Og hvordan ligger denne renten i snitt hos norske banker? Jo, det skal vi fortelle deg. Men først kan vi nevne at hver enkelt søker får sin rente satt individuelt, blant annet på bakgrunn av egen økonomi, så eksempelrentene som oppgis på bankenes nettsider er nødvendigvis ikke den renten du ender opp med.

I snitt vil vi dog uansett si at renten på forbrukslån ligger på rundt 15 prosent. Det laveste vi har sett av effektiv rente er i underkant av 10 prosent, mens den også kan ligge på over 20 prosent dersom man har dårlig økonomi eller et lite lån (https://www.billigeforbrukslån.no/smalan/) som skal betales ned over kort tid.

Hvor store er gebyrene?

Vanligvis må man betale både gebyr for etablering, og et månedlig termingebyr som belastes ved hver innbetaling. Det er dog ikke alle banker som praktiserer disse gebyrene, så her kan det være kroner å spare på å velge riktig bank. Etableringsgebyret for forbrukslån er vanligvis på under 1000-lappen, men det kan variere avhengig av hvor mye man ønsker å låne. Ofte kan det være prosentvis, for eksempel 1% av lånesummen, slik at det blir relativt heftig dersom man ønsker å låne opp mot makssummen på 500 000 kroner. For ja – dette er det maksimale man kan låne i norske banker uten at det er nødvendig å stille med sikkerhet for lånet.

Når det gjelder termingebyret, så er dette en omkostning som banken tar for innbetalingene av lånet. Vanligvis ligger det ikke høyere enn 30-40 kroner per måned for forbrukslån, men vi har også sett at enkelte banker krever hele 60-80 kroner per termin. Hvis sistnevnte er tilfellet, så utgjør dette nesten 1000 kroner i året, og for en nedbetaling som foregår over fem år kan det derfor lønne seg å velge en annen bank som har lavere termingebyr selv om den månedlige summen i seg selv kanskje virker liten.

Ulike vilkår for nedbetalingen

Også når det kommer til selve nedbetalingen av lånet vil det være varierende vilkår på tvers av bankene. Enkelte selskaper er veldig flinke til å gi deg en fleksibel og bra nedbetaling, mens andre igjen er langt mer strenge på akkurat dette. Vanligvis velger du selv ønsket nedbetalingstid når du søker om lånet, men denne må gjerne samsvare med ønsket lånebeløp. Det betyr at du ikke kan låne 10 000 kroner og bruke 10 år på nedbetalingen – i alle fall ikke hos de fleste banker. I tillegg er det viktig å nevne at jo lengre tid du bruker, jo dyrere blir lånet totalt sett med alle rente- og gebyrkostnadene du betaler hvert år.

Nedbetalingstiden er uansett sjeldent skrevet i stein. Skulle du trenge ekstra tid på deg, så får du som regel det. Eller hvis du plutselig skulle ha litt ekstra penger på konto, så kan du betale ned hele lånet i én smekk dersom det skulle være ønskelig. Enkelte banker strekker seg også langt når det kommer til «fleksibel nedbetaling», da de lar deg selv bestemme hvor store avdrag du skal betale ned hver måned. Betaler du rentene dine, så blir banken fornøyd, også kan du utsette avdragene noen måneder. Eller år. Med såkalt «ekte fleksibilitet» så er det helt og holdent opp til deg, og kanskje dette er et vilkår du bør se etter når du søker forbrukslån?

Slik tjener du penger på kredittkortet ditt med cashback

Kredittkort har fått et ufortjent dårlig rykte. Grunnen til at mange forbinder plastkortet med økonomisk utrygghet og bunnløs gjeld er nyheter om nordmenns stadig voksende kredittkortgjeld. Manglende forståelse for økonomi og kunnskap om personlig økonomistyring gjør at en økende del av befolkningen havner i store problemer.

Det er også viktig å forstå mekanismene bak de dystre avisoverskriftene for å få et nyansert bilde på hva som foregår når nordmenn ender opp med stor og dyr gjeld. La meg bruke meg selv som eksempel: for noen år siden fikk jeg mitt første kredittkort og det har faktisk gjort meg rikere. Hvis man vet hvordan man kan utnytte bankenes samarbeidsavtaler med kommersielle aktører i reise-, bensinstasjon- og dagligvarebransjen, så kan du faktisk komme unna med en del sparte kroner hver måned. Nøkkelordet er cashback, og du har helt sikkert lagt merke til det på nettsider som skriver om finans og økonomi. Se i tillegg også Se Kredittkort Norge for flere kredittkort som tilbyr cashback.

Hvordan tjene penger et kredittkort

La meg forklare hvordan konseptet fungerer. Cashback er et system som binder sammen ett kredittkort og én eller flere bedrifter slik at forbrukeren oppnår kjøpefordeler når han eller hun benytter kredittkortet på bestemte utsalgssteder. For å gjøre ting tydeligere kan jeg igjen benytte meg selv som eksempel igjen.

Jeg har to kredittkort: et såkalt ”bensinkort” og et kredittkort fra Bank Norwegian. Etter at jeg ble ferdig med studietiden, fikk meg et ”voksenliv” med både kjøp av leilighet og bil har jeg hatt stor glede av disse kredittkortene i hverdagen. La meg gjøre én ting klar for deg først: jeg bruker ikke kredittkort fordi jeg ønsker å ha større økonomisk frihet gjennom økt likviditetsgrense slik de aller fleste nordmenn gjør. Jeg bruker det for å oppnå økonomiske fordeler gjennom kjøp jeg til stadighet gjør hos bensinstasjoner og reisenettsider.

La meg vise deg hvordan det fungerer.

Hver gang jeg fyller bensin hos en spesifikk bensinstasjon og bruker ”bensinkortet” mitt som betalingsmetode får jeg en rabatt på 4 % av totalbeløpet. Etter å ha regnet litt på det fant jeg ut at jeg nok bruker rundt 1500 norske kroner hver måned, noe som gir en årlig utgiftspost på 18,000 NOK.  Det jeg sparer på bensinkortet kan utregnes slik:

18,000 * 0,04 = 720 kroner. Det høres kanskje ikke mye ut, men i løpet av ti år har du spart 7200 kroner, noe som er nok til å kjøpe for eksempel en dårlig bruktbil.

Bank Norwegian-kortet mitt gir meg bonuspoeng som jeg kan omdøpe til gratis flyreiser etter å ha nådd en viss poengsum. Da store deler av familien min bor utenlands er jeg hyppig på reisefot, noe som påvirker bonuspoengene mine i svært positiv grad. I tillegg til dette er kredittkortet ”spesialdesignet” for reising gjennom å tilby fritt kontantuttaksgebyr utenlands samt gratis reise- og avbestillingsforsikring.

Med disse eksemplene kan du kanskje se at det vil lønne seg å ha forskjellige kredittkort for å tjene penger i hverdagen.  Det kan altså virke som at det finnes to typer forbrukere som søker om kredittkort:

1. de som ønsker å ha den friheten ved å ha 10,000-25,000 ekstra kroner tilgjengelig til en hver tid og
2. de som benytter seg av medlemsfordelene og bruker kredittkortet som en inntektskilde.


Det går fint an å kombinere disse to løsningene, men da skal du passe på at du betaler tilbake hele det utestående beløpet før det begynner å løpe renter. Kredittkort er et svært gunstig lån på kort sikt (null rente de første 45-60 dagene), men svært dyrt i lengden. Det aller viktigste er riktignok å ha en plan for hvordan du skal bruke kortet før du søker om det. Du ønsker ikke å bli en del av den dystre statistikken.